Category Archives: Tur

Fjelltur på Dovrefjell: Kongsvold – Reinheim

Min gode halvdel, Martha, Øystein og meg hadde bestemt oss for å dra på vintertur. Første tenkte vi oss inn i Sylan, men dårlige værmeldinger satte en stopper for det. Så tenkte vi å dra til den nordre delen av Rondane, men fant ut at topptur til Snøhetta burde passe utmerket som helgetur.

Vi startet på Kongsvold, parkerte leiebilen der og gikk på beina opp de første bakkene. Var hardt og veldig nedkjørt så du fikk ikke skikkelig tak i oppoverbakkene. Vel oppe de første bakkene var det på med ski og lett trasking innover terrenget. Vi startet ganske sent på fredagen, så vi gikk innover i månelyset.

Martha og Øystein på vandring i mørket

Rundt klokken 20 fant vi et passe flatt område og satte opp teltene. Det ble sosialisering i teltet til Martha og Øystein, da de stod for middagen, biff stroganoff. Litt generell prating og snopspising før vi gikk ned i posene.

Neste dag våknet vi opp til et helt nydelig vær, og var positivt innstilt på at idag ville vi nå langt. Teltplassen vi hadde plukket ut viste seg også å være av den bedre sorten.

Anne Kirsti sitt telt mot solen

Dessverre endte dagen opp i tidvis ekstremt bakglatte eller ekstremt kladdete ski, også kjent som nullføre. Det var ingen høy snittfart denne dagen, og mange smørestopp underveis…

Smørestopp på vei til Reinheim

Men vi klarte karre oss helt frem til Reinheim. Veldig fin hytte og jeg fikk deja vu fra Hellevassbu på Hardangervidda, helt indentisk. Tittet såvidt innom hytta og konstanterte at det ikke var noen andre der, dog loggboka antydet at noen var i området og prøvde seg på Snøhetta. Vi gikk et stykke tilbake til en fin teltplass vi prikket ut på veien og satte opp teltene.

Teltplass like ved Reinheim

Ikveld var det Anne Kirsti og jeg som stod for middagen, en indiskinspirert kyllinggryte, ferdiggjort før vi dro på tur. Aldri, aldri skal jeg lage gryte på forhånd, da det betyr du må dra med deg all væsken du har kokt inn i gryta og ris… Alt ble ihvertfall fint og flott etterpå med inntak av masse godis.

Da vi våknet neste morgen blåste det såpass friskt at vi valgte la være ta turen opp på Snøhetta, det ville også ha blitt veldig sent før vi var nede igjen. Vi satte snutene østover i et vær som åpnet seg fint opp og ble riktig så solrikt.

Jeg som er veldig fornøyd med ny spade

Jeg som er veldig fornøyd med ny spade

Anne Kirsti foran Snøhetta

Anne Kirsti foran Snøhetta

Jeg øver meg på telemark

Jeg øver meg på telemark

Jeg øver meg på å falle på telemark

Jeg øver meg på å falle på telemark

På veien mot Kongsvold fant vi igjen lunsjplassen vår fra turen på vei innover, denne hadde ikke blåst vekk og kunne fint gjenbrukes. Godt med en liten lekepause og litt næring. Da vi nærmet oss de siste bakkene før Kongsvold ble det såpass hardt og kupert at vi tasset det siste stykket til fots.

Alt i alt en flott tur, sistedagen gjorde godt opp for alle gnagsår, bakglatte kladdete ski og tidvis tung sekk. Galleriet fikk påfyll av bilder fra turen.

GPS-logg fra Kongsvold til Teltplassen

GPS-logg fra Kongsvold til Teltplassen

Høydeprofil fra Kongsvold til Teltplassen

Høydeprofil Konsvold til Teltplassen

GPS-logg fra Teltplassen til Teltplassen ved Reinheim

GPS-logg fra Teltplassen til Teltplassen ved Reinheim

Høydeprofil fra Teltplassen til Teltplassen ved Reinheim

Høydeprofil fra Teltplassen til Teltplassen ved Reinheim

GPS-logg fra Teltplassen ved Reinheim til Kongsvold

GPS-logg fra Teltplassen ved Reinheim til Kongsvold

Høydeprofil fra Teltplassen ved Reinheim til Kongsvold

Høydeprofil fra Teltplassen ved Reinheim til Kongsvold

Tur til Mexico, Valle de Bravo

3. januar stod avmarsjen grytidlig fra Trondheim i retning Mexico. Trodde turen ned skulle bli trist, da jeg var den eneste jeg visste om skulle dra fra Trondheim. Det ble korrigert i Amsterdam, der møtte jeg på Lars Tore og Britt. En liten rolig pils ved rulettbaren mens vi ventet på at trønderbanden fra Oslo skulle dukke opp.

Vel fremme i Mexico ble vi møtt av Tonny på flyplassen og dyttet inn i klassiske amerikanske van’er. Turen gikk så vestover, vel to timer før vi var fremme i Valle de Bravo. Innkvartering i 5 store villaer innmuret i sitt lille idylliske område. Kort vei ned til “beachen” med lunsjservering (for de som kom seg dit til lunsj).

Litt ymse aktiviteter i Mexico, men høydepunktet var såklart å starte fra El Penon, kanontermisk plass. Ble mange fine PG-turer, men kunne som vanlig gjerne vært fler timer.

Audun på El Penon i Mexico

Det er godt å være nordmann i Mexico, gruppa vi reiser med er også meget hyggelige. Området kryr generelt av politifolk, så det demmer godt opp for den naive nordmanns sikkerhetsfølelse. Når man får høre at politifolket er her fordi de jobber tungt med å få taket på narkotika og andre kriminelle, så lurer man på om man skal være bekymret.

Villaen vi bodde i

Vi bor 8 i hver av de fem villaene, stor hage til hvert hus også, fint sted å pakke vingen om du skulle trenge det. Vi har vår egen hushjelp som lager frokost til oss, vasker klær og rydder når vi er ute. Gjør også at vi får trimmet spansken, de lokale kan lite/ingenting engelsk, så alt går på spansk. Kjøpte en Lonely Planet lommeparlør, genial investering, vet faktisk hva jeg får når vi spiser.

Meg foran Valle de Bravo

Valle de Bravo (byen) er en blanding av amerikanskt, syd-amerikanskt og spanskt, antagelig typiske mexikanskt. Mange små kapell og kirker rundt omkring. All transport rundt omkring gjør vi i taxi, det koster så godt som ingenting. Ene karen her klarte å kjørte taxi i to timer for 85 pesos (~42 kr). Bilkjøring er også tydelig preget av spansk stil, men de tar ting litt mer med ro. Det hjelper nok når alle veier i byen er laget av sementert stein, så det rister bra selv i lav fart. Noterer meg at alle kjører eldre biler, bortsett fra Coka-Cola som kjører splitter nye Mercedeser.

Ute og spiser på en italiensk restaurant
Maten er meget god, tror de holder litt igjen på styrken for utlendinger. Tacos har fått en ny mening etter middagene her. Enkel tortilla med valgfritt
kjøtt, og så tar man på valgfritt med sauser. Vi har også spist en del på to italienske restauranter som lager meget god mat. Middag koster typisk 200
pesos med drikke, lunsj under 100 pesos.
Tilbake til flyging, det er et helt fantastisk sted å fly. Man kan holde seg oppe i timesvis og fly rund over alt i området her. Været er som en god sommerdag i Norge, så termikken er løst på kanon fra klokken 12, og varer omtrent frem til 16. Dog, ikke flygbart hver eneste dag…
Grått på El Penon
Siste dagen dro vi innom pyramidene Teotihuacán, nord for Mexico City, fikk se sol- og månepyramiden. Grei skuring, bra å få fylt ut på ting-man-burde-ha-sett skjemaet.
Meg foran månepyramiden
Det er fler bilder i galleriet fra turen.

Topptur på Svartdalseggen (Nørdre, Store, Midtre og Søre)

Dagen startet perfekt med solskinn inn på soverommet. Var god stemning rundt frokosten og ivrig matpakkesmørning. Vi satte avgårde ikke så mye senere og traff godt på den lure veien gjennom sumpmyrskogen for å komme ut dit det var tørt.

På vei oppover til Nørdre Svartdalspiggen lettet været fint og oppbrett på armer og bein var obligatorisk. Vi fulgte delvis den vardede stien opp til Nørdre, men tok det vi velger å kalle en snarvei opp til det lille vannet nedenfor toppen. Her satte vi også noen brødskiver til livs for å ha ny energi til siste stigningen. Alle kom seg opp til Nørdre og vi så Store lå der rett sør for oss, kun 15 minutter gange. Lett trav bort til denne toppen med andre ord.

På Store Svartdalspiggen delte vi oss i to, noen (blandt annet meg) valgte å gå videre bortover Svartdalseggen, noe som viste seg å bli en nydelig tur, bare se bildet under.

Vi tok både Midtre og Søre Svartdalspiggen, dog Midtre var vel ikke en skikkelig topp. Vi fikk også med oss de som gikk opp Svartdalsbreen, så ut som en fin tur det også.

Turen ned gikk i Langdalen, en trist lang dal med mye løst underlag. Godt å komme ned til Gjendebu og innta brun sportsdrikk med hele turgjengen i solen.

GPS-logg Gjendebu til Svartdalseggen


Høydeprofil Gjendebu til Svartdalseggen

Løpetur opp og ned Bukkelægret

Ingenting er som frokost pÃ¥ en turisthytte om morgenen, smaker alltid kanon. God frokost og matpakkesmørning siden vi hÃ¥pet pÃ¥ en tur idag selv om været ikke var sÃ¥ lovende. Uansett bedre vær enn gÃ¥rsdagen… Etter frokosten var det bare Ã¥ konstantere at støvlene ikke var i nærheten av tørre, de hadde fortsatt flytende sÃ¥le.

Etter et raskt råd bestemte en del av oss for å gå opp og ned Bukkelægret, ikke for lang tur, men matpakken smaker ihvertfall bedre. Været viste seg å være opphold mesteparten av turen og vi traff på en sovende danske ute i teigen, et par forlatte utgåtte støvler og en bokser.

Turen opp og ned Bukkelægret var artig, gikk opp uten sikring, og “rappelerte” ned igjen kjettingpartiene.

Fler bilder i galleriet.

GPS-logg Gjendebu og opp til en liten topp over Bukkelægret


Høydeprofil Gjendebu og opp til en liten topp over Bukkelægret


Topptur til Store Knutholstind

Siden jeg ikke klarte si nei til Jo da han lurte på om jeg ville være med på fjelltur i Jotunheimen, så stilte jeg ivrig opp onsdag ettermiddag selv etter at Jo hadde meldt forfall. Turen gikk først til Gjendesheim, der vi overnattet til torsdagen. Torsdag morgen var det inntak av store mengder mat og matpakke før vi satte oss på båten inn til Gjendebu.

Vi hadde bestemt oss for Ã¥ prøve Store Knutholstind pÃ¥ torsdag, med mulighet for fler av toppene der om det klarnet opp litt… Vi gikk først igjennom sumpen rett sør for Gjendebu og opp i Svartdalen. Der tok vi til venstre ved den store sorte steinen ved vannet og fulgte den vardede ruten opp til toppen.

Toppen hadde sikkert vært helt kanon, hadde det ikke vært for at vi gikk inn i en tett skybase på rundt 1700 meter. Tre GPSer og tidvis klarvær gjorde at veien opp var overkommelig.

PÃ¥ vei ned ble ikke været noe særlig bedre sÃ¥ vi var syv blaute karer som nærmet oss denne fantastiske sumpmyrskogen rett sør for Gjendebu. Det endte med mye banning, bløte bein og vassing i nye elveløp… Vel fremme pÃ¥ Gjendebu var ogsÃ¥ tørkerommet overfylt, sÃ¥ tørking ble en utfordring.

Pils smakte uansett godt og maten var alle tiders.

Fler bilder i galleriet, dog ikke fra denne dagen 😉

GPS-logg Gjendebu til Store Knutholstind


Høydeprofil Gjendebu til Store Knutholstind

Påske i Tørberget

Påsken var iår, som ifjor, høytidlig feiret på tradisjonelt vis med bål, dram, festmiddager og lystig lag. Nytt av året var Domino og skiturer. Da Domino er en intensiv kamp på blod og alvor så rakk vi aldri noen bilder av det, skiturene derimot er godt dokumentert med obligatorisk solbilde og løypeprofiler.

Obligatorisk pause på skituren i solen

Obligatorisk pause på skituren i solen

Bildet over var fra andre skituren, som var hakket lengre enn første skituren fra Nordistua til Hemberget. Min løypeprofil viser 8.1 km, men turen er egentlig 7.1 km. Den ekstra kilometeren ble med fordi jeg bommet på avkjøringen til gården til Eli.

Skitur fra Nordistua til Hemberget

Skitur fra Nordistua til Hemberget

Andre skituren var det god lengde på, 15.2 km i våt snø der diagonalgang i nedoverbakkene nesten var nødvendig. Været var heldigvis så upåklagelig at det var intet problem å overkomme litt bakglatte ski og dårlig glid.

Skitur fra Nordistua til Munksjøen

Skitur fra Nordistua til Munksjøen

Utenom skiturer hadde vi andre sportslige innslag, i hovedsak inntak av brunt sportsvann og god mat. Enten godt tilberedt i ovnen eller svidd på bålet.

Fler bilder i galleriet.

Skitur i Granåsen med GPSen

Da var det endelig duket for skitur i Granåsen i flott solskinn. Hadde for anledningen tatt med GPSen for å dokumentere at det er en god del opp og ned i Granåsen, men likevel et flott sted å gå ski.

Søndagen bød på klisterføre, og Torleiv, Eli og jeg klarte få ski som gikk sånn nogenlunde greit. Det var generelt ganske bakglatt, så det hadde nok vært bedre å tatt en skøytedag, ihvertfall for de som eier skøyteski.

Under vises sporloggen fra den 15.1 km lange turen. Vi hadde ikke all verdens i snittfart, rundt 10 km/t.

Rutekart over turen i Granåsen

Rutekart over turen i Granåsen

Siden kartet ikke avslører berg-o-dalbanen i Granåsen, har jeg fått dratt ut løypeprofilen av GPSen min også.

Løypeprofil fra skitur i Granåsen

Løypeprofil fra skitur i Granåsen

Skituren endte ikke så perfekt som alle skiturer skal gjøre, skrubbet til blods fordi jeg skulle kjøre med oppbrett på armene. I tillegg klarte jeg knekke håndtaket på den ene staven. Utenom de to detaljene var vi enige om at det var en flott tur.

Nyttårsfest i Tørberget

Eli inviterte en liten gjeng til smÃ¥bruket sitt, Nordistua. Langt inne i Tørberget dro Eli, Torleiv, Marta, Øyvind, Lars og jeg for Ã¥ feire inngangen til 2009. Men mest for Ã¥ være ute i kulden og brenne bÃ¥l 😉

Det hadde vært så kaldt dagene før vi kom, og i kombinasjon med litt isolasjonsproblemer i kjelleren, så var vi uten vann før vi fikk varmet opp skikkelig.

Torleiv og jeg satte igang med perfeksjonering av bålstedet og adkomstveier til bålplassen og utedoen. Måkingen til utedoen viste seg å ikke bli nødvendig da vi fikk tint opp rørene.

På nyttårsaften ble det disket opp et virkelig flott måltid, som alltid. Kamskjell og en suppe til forrett, elgbiff til hovedrett og creme brulee til dessert. Etter middagen trakk vi inn i finstuen for en portvin eller to.

Kvelden ble ellers tilbragt ute der vi sendte opp hysterisk festelig bakkefyrverkeri, før vi lagde skikkelig festligheter med bål og juletre.

Takk til Eli for invitasjonen 🙂 Mer bilder i galleriet.

Påsketur til Tørberget

Eli var så hyggelig å invitere oss til gards i påsken. Torsdag dro vi håpefulle til Tørberget og årets påskeopplevelse. Vel fremme i Tørberget ble vi tatt imot av de som hadde reist opp dagen før, de hadde allerede laget en enorm bålplass og turskiene var tatt frem.
Det ble en del knall og fall iløpet av helgen, både i og utenfor løypene. Toppen av en herlig påskemiddag på fredag fremstilt av en den ypperlige komfyren på kjøkkenet til Eli. Festelighetene varte helt til søndag da vi pakket våre sekker (et påskeegg i mitt tilfelle) og reiste hjemover.

Tur til Amsterdam

Tiden var inne for å dra på en liten guttetur, en god slump av systemløserene på jobb med innleid konsulent for helgen.

Hadde et lite forsøk på nattbilder fra hotellterassen, noe som ikke ble så halvgærent tatt i betraktning at det nye kamera mitt ikke kan like mye som det gamle.

Alt i alt en veldig god tur, mer om turen kan lese på Gutteklubben GREI sin blogg. For mine bilder fra turen ta en titt i galleriet.